Phishing-guide 2026
Phishing er nettsvindel der noen utgir seg for å være banken, sjefen, Nav eller Posten for å stjele passord og penger. Det skjer via e-post, SMS, telefon og QR-koder.
Stopp – tenk – sjekk
Stopp: ikke klikk og ikke svar med en gang. Svindlere vil at du skal skynde deg. Tenk: ventet du denne e-posten? Spør den om penger, passord eller koder? Sjekk: legg e-posten inn her på Mailslipp, eller ring avsenderen på et nummer du kjenner fra før.
Lenker: se hvor de går
Hold musepekeren over en lenke (på mobil: trykk og hold) og les adressen. Stemmer den ikke med avsenderen, ikke klikk. Skriv heller adressen selv, eller bruk appen.
Utpressings-e-post
«Jeg har filmet deg og krever bitcoin» er nesten alltid bløff. Svindleren har ingen opptak, og oppgir ofte et gammelt passord fra en lekkasje for å virke troverdig. Ikke betal, ikke svar, og bytt passordet hvis det er i bruk.
Nytt domene = rødt flagg
Falske nettsteder er ofte bare dager eller uker gamle. En lenke til et helt ferskt domene som ber deg logge inn, bør du ikke stole på.
Nye trusler i 2025
Kriminelle bruker nå AI til å skrive perfekte svindel-e-poster uten skrivefeil — på norsk. QR-koder i e-post sender deg til falske nettsider. Deepfakes kloner stemmen til sjefen din. AI-agenter kan overta PC-en din: en e-post med skjulte instruksjoner kan få dem til å installere skadevare eller flytte penger uten at du merker det.
Slik gjenkjenner du phishing
Tidspress («handle nå!») · feil avsenderdomene · uventede vedlegg · «Kjære kunde» · lenker som ikke matcher · forespørsel om passord · QR-koder i e-post.
Slik beskytter du deg
Sjekk alltid avsenderdomenet. Bruk sikkerhetsnøkkel (YubiKey). Skann aldri ukjente QR-koder. Bekreft uvanlige forespørsler via telefon. Hold programvare oppdatert.
Blitt lurt? Gjør dette
Endre passord. Aktiver tofaktor. Kontakt banken. Kjør antivirus. Ring politiet på 02800.
© 2026 Mailslipp · Public Beta · Sist oppdatert: